Nordkooiks Kaspar

Født: 17 august 2007, klokken 00:12

Foreldre: Sabina & John

Søsken: Tessa Nova, Skilo, Rossi & Rusken

Vekt: 14 kilo

Høyde: 42 cm

Ved fødsel - 214 gram
1 måned - 1,1 kg
2 måneder - 3,8 kg
3 måneder - 6 kilo
4 måneder - 8,8 kilo
5 måneder - 9,9 kilo
6 måneder - 11,1 kilo
1 år - 12,1 kilo
2 år & 3 måneder - 14,6 kilo

Får vel aldri takket deg nok. Først og fremst for Kaspar. Men også for tryggheten vi følte ved å kjøpe valp av deg, og all hjelp og informasjon vi har fått underveis. Følte med en gang vi kom til deg i november 2006, at dette ikke var et dumt valg. Reiste hjem med følelsen av å vite at valpene som ble født der var det aller viktigste de åtte ukene før de kom til sine nye hjem. Under det første besøket, like før vi var på vei hjem, da Bjørn Erik ba deg skrive ned navnene våre var stort. Han sa at han ikke trodde han kunne ta så feil av en familie. Følte rett og slett at vi hadde blitt godkjent som adoptivfamilie. Noe som på en måte stemmer veldig bra. Har vært flott å få oppdateringer underveis, noe som virkelig ga oss følelsen av at vi var ønsket som kjøpere. Vi var i syden når vi fikk beskjeden om at Sabina var parret, og hvor du lurte på om vi fortsatt var interessert, i og med at du ikke hadde hørt noe mer fra oss siden november. Så klart var vi fortsatt interessert! Den lille valpen som da ennå ikke var født, hadde vært samtaletema hver eneste dag, og han var så utrolig etterlengtet. Vi trengte sårt å skaffe oss noe som vi kunne ta oss av og være glad i. Så i slutten av juli tok vi turen opp igjen, for å besøke Brit og hundene. Sabina var over halvveis i svangerskapet. Vi satt ute på verandaen og snakket et par timer. Den dagen vi skulle hente Kaspar, nærmet seg mer og mer, samtidig som det føltes ut som dagen aldri skulle komme.
Jeg kommer aldri til å glemme telefonen jeg fikk fra mamma, 16 august. Jeg sto på togstasjonen, hvor jeg akkurat hadde fulgt Maren til toget, da mobilen ringte. Mamma hadde fått beskjed om at fødselen snart var i gang, og at valpene ville bli født i løpet av natten. Endelig! Jeg tenkte stort sett ikke på noe annet resten av kvelden. Bare åtte uker igjen til den lille Kooikerjenta skulle bli medlem av familien.
Men. Morgenen etter, når jeg våknet, gikk jeg med en gang ut til mamma, som hadde fått to meldinger i løpet av natten. Fire gutter og ei jente hadde kommet til verden rundt midnatt. Jeg begynte å gråte. Mest fordi jeg innså at det ikke ville bli tispe på oss. Jeg så jenta som tapt. Mens jeg satt med mamma, sendte du melding og lurte på om vi hadde bestemt oss for kjønn. Samtidig skrev du at du trodde jeg ville tatt meg bra ut med en flott Kooikerhanne. Den natten hadde jeg også drømt. Og drømmen følte jeg som et sterkt tegn på at vi skulle ha en hanne. Vi svarte at vi gjerne ville ha en gutt, og jeg har ikke angret et sekund. De to besøkene når valpene var to og fem uker, gikk så altfor fort, og det var trist å dra hjem igjen. Kunne sitti og sett på de hele dagen. Besøkene var tvers gjennom koselige. Så koselig hus at jeg nesten følte meg som hjemme. Bare det å sitte å snakke med deg om hunder, og smake på den berømte "valpekaken."
12 oktober var dagen. Kaspar, familiens nye stjerne, skulle hjem! Jeg hadde veldig blandete følelser den dagen. Et års ventetid var over. Den store dagen som jeg hadde gledet meg til så lenge. Aldri igjen skulle vi dra på besøk til deg og hundene for å se på valpen vår. Da vi var på vei hjem, tenkte jeg så vidt at "Nå er jo målet nådd. Hva skal jeg glede meg til nå?"
Nå nyter vi hver eneste dag med Kaspar, og vi kunne aldri gitt han bort for noe! Vi gleder oss til fremtiden. Til det å følge han i livet, se han vokse og hjelpe han til å klare ting og utvikle seg til en flott hanne. Det er såklart trist at besøkene hos deg blir færre, men vi ønsker så gjerne å holde kontakten så du også kan være med på utviklingen hans. Tusen takk, Brit. Du er et flott menneske!